Avtrekk skal anordnes slik at støv og damper fra eksplosive stoffer fanges opp uten først å spres i rommet (punktavsug).
Slike risikoområder der begrensningen er avhengig av mekanisk ventilasjon, bør ha undertrykk i forhold til omgivelsene. Ventilasjonen utformes for en god gjennomlufting av risikoområdet.
Noen ganger er det behov for seksjonering for å forhindre spredning av brann eller trykk mellom flere rom i samme bygning. I disse tilfellene er det nødvendig å seksjonere også ventilasjonsanlegget. Dette kan oppnås for eksempel ved hjelp av brannspjeld eller ved et helt separat ventilasjonsanlegg for hvert rom.
Ved utforming av ventilasjonsanlegg kreves det at kunnskap om og erfaring med de eksplosive stoffene som skal håndteres, ligger til grunn for konstruksjonsprinsipp, materialer og lignende. For eksempel skal avtrekksvifte for sone E1 ha motoren utenfor luftstrømmen og bør fortrinnsvis være plassert utendørs.
Tilluft
Tilluft kan tilføres med vifte eller som overluft fra tilstøtende ikke brann- eller eksplosjonsfarlig rom. Resirkulert luft bør unngås.
Tilluften tilføres lokalet med ventiler som er plassert slik at man oppnår en god gjennomlufting av risikoområdet.
Det er viktig at tilluftsventiler plasseres slik at luften styres via risikokilden mot avtrekksventilen.
Luftinntak må ikke plasseres innenfor et risikoområde. Dette gjelder også risikoområder forårsaket av eksplosiv gassblanding eller brennbart støv.
Tilluftsaggregat med tilhørende elektrisk utstyr bør plasseres utenfor risikoområdet. Tilluftsanlegg som ventilerer et risikoområde, og som er plassert utenfor dette, anses ikke som et risikoområde. De delene av tilluftsanlegget som gjennomstrømmes av luft, uavhengig av om tilluftskanalen er plassert i et risikoområde, betraktes vanligvis ikke som et risikoområde.
For oppvarming av tilluft bør det benyttes vannbårne varmebatterier. Angående bruk av elektrisk varmevifte.
Avtrekk
Avtrekksluften tas i hovedsak ut nær risikokilden.
Avtrekkskanal fra sone E1 skal munne ut på et egnet sted og må ikke kombineres med kanal for annen ventilasjon. Der det er mulig, kompletteres avtrekk med hel eller delvis innkapsling (hette) av enheter som sprer støv. Ved installasjon av ventilasjon skal muligheter for rengjøring ivaretas.
Avtrekkskanaler klassifiseres vanligvis likt som det risikoområdet luften suges fra.
Et hensiktsmessig utformet avtrekksanlegg med velfungerende punktventilasjon kan medføre at området som klassifiseres, kan reduseres i utstrekning.
Avtrekksorganer
Avtrekksorganer (munnstykke, hette o.l.) skal være utformet slik at luftforurensninger fanges opp på best mulig måte. Dersom det foregår støvende virksomhet innenfor et begrenset område, for eksempel et avtrekksskap, og lufthastigheten i åpningene er 0,5 m/s eller mer, kan man anse at sone E1 ikke strekker seg utenfor dette området.
Ventilasjonskanaler
Ventilasjonskanaler skal utformes slik at de lett kan demonteres, inspiseres og rengjøres både innvendig og utvendig. Dette kan oppnås gjennom for eksempel hurtigkoblinger og kanaler med glatte innvendige overflater. De skal også utformes slik at ansamling av eksplosive stoffer unngås.
Ved klassifiseringen skal det tas hensyn til behov for slike driftstiltak som medfører at lukkede systemer åpnes for f.eks. filterbytte, vedlikeholdsarbeid, tømming eller rengjøring. Ved klassifisering av risikoområde bør fremtidige endringer tas i betraktning som kan innebære at risikoområdet får en strengere klassifisering. Dersom produksjonsutstyret er slik utført at eksplosivstoffet kan frigjøres, noe som er tilfellet for de fleste mekaniske installasjoner (apparater), er det nødvendig å bestemme type risikokilde. Risikokilden kan være primær eller sekundær. Dette bestemmes ut fra definisjonen i artikkelen Risikokilder og risikoområder. Som eksempel på primær risikokilde kan angis all åpen håndtering av eksplosivstoff hvor støv, væske eller damp kan avgis i betydelig omfang til omgivelsene og derved forårsake skader dersom stoffet antenner. En primær risikokilde forårsaker som regel et sone E1-område. Eksempel på sekundær risikokilde er steder hvor eksplosivstoff under normal drift ikke spres til omgivelsene, men hvor det på grunn av driftsforstyrrelser o.l., som ikke behøver å være av havari- eller katastrofekarakter, kan skje utslipp. Slike steder kan være flenseforbindelser, mekaniske pakninger, ikke tettsluttende lokk o.l. Etter at risikokilden er bestemt, er det nødvendig å bestemme utslippets størrelse samt ta hensyn til andre faktorer som kan påvirke sonene og deres utstrekning.
Tiltak i risikoområde
Avtrekksluften tas i hovedsak ut nær risikokilden.
Avtrekkskanal fra sone E1 skal munne ut på et egnet sted og må ikke kombineres med kanal for annen ventilasjon. Der det er mulig, kompletteres avtrekk med hel eller delvis innkapsling (hette) av enheter som sprer støv. Ved installasjon av ventilasjon skal muligheter for rengjøring ivaretas.
Avtrekkskanaler klassifiseres vanligvis likt som det risikoområdet luften suges fra.
Et hensiktsmessig utformet avtrekksanlegg med velfungerende punktventilasjon kan medføre at området som klassifiseres, kan reduseres i utstrekning.
Avtrekksorganer
Avtrekksorganer (munnstykke, hette o.l.) skal være utformet slik at luftforurensninger fanges opp på best mulig måte. Dersom det foregår støvende virksomhet innenfor et begrenset område, for eksempel et avtrekksskap, og lufthastigheten i åpningene er 0,5 m/s eller mer, kan man anse at sone E1 ikke strekker seg utenfor dette området.
Ventilasjonskanaler
Ventilasjonskanaler skal utformes slik at de lett kan demonteres, inspiseres og rengjøres både innvendig og utvendig. Dette kan oppnås gjennom for eksempel hurtigkoblinger og kanaler med glatte innvendige overflater. De skal også utformes slik at ansamling av eksplosive stoffer unngås.
Kanalene skal gjøres så korte og rette som mulig, og man bør unngå anleggsdeler som på grunn av sin utforming gir uønskede strømningstap, for eksempel T-stykker, skarpe bend og overganger. For å unngå oppladning på grunn av statisk elektrisitet, skal samtlige deler i ventilasjonsanlegget potensialutlignes. Støvutskilling I tilfeller der avtrekksluften inneholder støv fra eksplosive stoffer, bør anlegget ha støvutskilling. I mange tilfeller kan eksplosivstoffstøvet flegmatiseres (gjøres mindre følsomt) med vann, hvorfor våtavskiller kan være egnet. Rutiner for tømming av støvavskiller skal finnes for å begrense mengden eksplosivstoffstøv i avskilleren. Støvavskillerens effektivitet bør kontrolleres regelmessig, f.eks. gjennom inspeksjon av kanal mellom avskiller og vifte. Energigjenvinning Resirkulert luft eller installasjon av varmeveksler kan aksepteres fra sone E2 og sone E3 dersom det ikke foreligger fare for avsetning av støv, kondensat eller sublimat.
Ventilasjonsmengder
Generelle retningslinjer for nødvendig ventilasjon kan ikke gis. Dette må avgjøres fra sak til sak, der det blant annet tas hensyn til risikokildens plassering, type og mengde eksplosivt støv, utformingen av punktavsuget samt fordelingen mellom punktavsug og generell ventilasjon.
Sikkerhetstiltak ved mekanisk ventilasjon
Ventilasjonssvikt håndteres for eksempel ved at elektrisk utstyr som ikke oppfyller kravene for det eksplosjonsfarlige området som oppstår ved ventilasjonssvikt, kobles ut og ved at virksomheten avbrytes. Konsekvensene av ventilasjonssvikten skal vurderes før gjeninnkobling av elektrisk utstyr.
SEK Svensk Elstandard
