Valg av eksplosjonssikret utstyr

På denne og følgende sider går vi gjennom når og hvorfor man bruker eksplosjonssikret utstyr og hvordan det skal være merket. Husk at regler kan ha endret seg når du leser dette. Vi håper at vår veiledning vil være til nytte for deg.

Risikonivået styrer valg av utstyr

Når brannfarlig vare* eller brannfarlig støv lagres eller håndteres, kan det eventuelt gi opphav til en eksplosiv atmosfære. Utstyr kan antenne en slik atmosfære med f.eks. en gnist eller en varm overflate. Det er viktig å bruke eksplosjonssikret utstyr, men dette er ikke tilstrekkelig. Det må være av riktig utførelse slik at det er sikkert med de stoffene og i det risikoområdet der det installeres, samt vedlikeholdes slik at det forblir sikkert.

Ulike stoffer antennes mer eller mindre lett med temperatur henholdsvis gnistenergi og har ulik evne til å slå en antennende flamme gjennom en spalte. Derfor inndeles brannfarlige varer i temperaturklasser og eksplosjonsgrupper. Hvor ofte og hvor lenge eksplosiv atmosfære kan forekomme, påvirker også hvordan utstyr må være konstruert for å gi en tilfredsstillende sikkerhet. Der eksplosiv atmosfære bare finnes kortvarig og sjelden, oppnås rimelig sikkerhet med mye enklere metoder enn der den finnes ofte eller lenge.

Områder med eksplosjonsrisiko finnes bl.a. innenfor:

– Malingsanlegg – Raffinerier – Fargeindustri – Petrokjemisk industri – Sprengstoffindustri – Legemiddelindustri – Kjemisk industri – Næringsmiddelindustri – Grafisk industri

– Varmeanlegg for gass og naturgass
– Avløpsrenseanlegg
– Havner og flyplasser
– Båtindustri
– Drivstoffdepoer og stasjoner
– Sukkerfabrikker
– Møller, siloer, bakerier mm
– Papirfabrikker Laste- og losseområder
– Skogsindustrier
– Trykkerier

shutterstock_60855814_18818b3c

For å være på den sikre siden kan man alltid laste ned eller bestille gjeldende forskrifter og standarder fra Elsäkerhetsverket, Myndigheten för Samhällsskydd och Beredskap (MSB), Arbetsmiljöverket og SIS Förlag.

ATEX – Regler for utstyr og arbeidssikkerhet

Siden 2003 har landene i EU/EFTA et felles regelverk for områder med eksplosiv gass- og/eller støvatmosfære. Dette kalles ATEX (ATmosfär EXplosiv). Det stiller krav til både produkter og arbeidssikkerhet. Svensk forskrift for mekanisk utstyr er Arbetsmiljöverkets AFS 1995:5 og for elektrisk utstyr finnes Elsäkerhetsverkets ELSÄK-FS 1995:6. Forskriftene iverksetter EU-direktiv 94/9/EG, som mange kaller ATEX 95. (Tidligere ble det kalt ATEX 100a).

Svenske forskrifter om arbeidsorganisasjon og valg av utstyr ved eksplosiv atmosfære er for brannfarlig vare*. Myndigheten för Samhällsskydd och Beredskap (tidligere Räddningsverket) SRVFS 2004:7 og for annet som kan danne en eksplosiv atmosfære, fremfor alt brannfarlig støv, Arbetsmiljöverkets AFS 2003:3. De iverksetter med nasjonale tillegg EU-direktiv 1999/92/EG, som mange kaller ATEX 137.

Krav til nytt utstyr

For å få slippes ut på EU-markedet skal alt utstyr (med iboende tennkilde) for alle soner være Ex- og CE-merket. Dette gjelder både mekanisk og elektrisk utstyr, for både gass- og støvatmosfære. (Før 2003 var det bare på elutstyr til sone 0, sone 1 og kullgruve at det ble stilt krav om spesiell merking/godkjenning.)

Utstyr inndeles avhengig av om det er beregnet for risikoområde med gassatmosfære, G, og/eller støvatmosfære, D (og/eller kullgruve M). Det inndeles også i utstyrskategori 1, 2 eller 3 avhengig av hvor sikkert det er (M1 eller M2 for kullgruve). Reglene tar sikte på at risikoen for en antenning, dvs. for at eksplosiv atmosfære og tennkilde finnes samtidig, skal være tilstrekkelig liten.

shutterstock_60855814_18818b3c

Eksisterende utstyr og reservedeler

Før 2003-07-01 eksisterende idriftsatt utstyr påvirkes ikke av de nye kravene. (En forutsetning er naturligvis at anlegget er sikkert og var installert i henhold til gjeldende regler da det ble tatt i drift.)

Utstyr som allerede var plassert på EU-markedet 2003-06-30, f.eks. lager hos distributører eller sluttbrukere, og som var ferdig for bruk, trenger ikke oppfylle ATEX for nå å få tas i bruk. Normal tolkning er at det ikke får brukes til nyinstallasjon siden utstyr som må installeres ikke anses å være ferdig for bruk.

Krav til arbeidsplasser og arbeidsutstyr

Arbeidsgivere er forpliktet til å etablere et forebyggende vern mot eksplosjoner slik at arbeidstakernes helse og sikkerhet sikres. Dette skjer gjennom både tekniske og organisatoriske tiltak. Arbeidsplass med eksplosiv atmosfære skal oppfylle minimumskravene i SRVFS 2004:7 henholdsvis AFS 2003:3.

Dette innebærer at et eksplosjonsbeskyttelsesdokument skal finnes der det fremgår hvilke risikoer som finnes, hvilke områder som er Ex-klassifisert og hvordan tilstrekkelig sikkerhet oppnås og opprettholdes. Ex-områder skal være merket med varselsskilt.

shutterstock_60855814_18818b3c

Risikovurdering og klassifisering

For å vite hvordan man arbeider sikkert og for å kunne velge og installere utstyr med egnet sikkerhetsnivå, gjør man en risikovurdering. Finnes det betydelig risiko for eksplosiv atmosfære, klassifiseres området, dvs. det inndeles i soner avhengig av hvor ofte eksplosiv atmosfære forekommer. For område med brannfarlig vare bestemmes eksplosjonsgruppe og temperaturklasse. For område med brannfarlig støv bestemmes fremfor alt tenntemperatur for støvatmosfære og støvlag. Klassifiseringen dokumenteres i en såkalt klassifiseringsplan. For å få tillatelse til å håndtere brannfarlig vare kreves en klassifiseringsplan samt at en forvalter utnevnes som er ansvarlig for håndteringen. Klassifiseringsplanen er et juridisk dokument som den som er ansvarlig for håndteringen innenfor det eksplosive miljøet er ansvarlig for og skal ha undertegnet, selv om det er noen andre som har laget forslaget til klassifiseringsplan.

Oppkomst av eksplosiv gassatmosfære

Håndboken til SRVFS 2004:7 gir støtte ved anvendelse av kravene ved håndtering av brannfarlig vare.

Eksplosiv gassatmosfære kan oppstå ved:

1. håndtering av brannfarlig gass;
2. håndtering av brannfarlig væske som ved håndteringstemperaturen avgir damp (gass) til omgivelsene;

3. håndtering av brannfarlig væske som danner tåke (aerosol). Om en brannfarlig væske gir opphav til sone avhenger bl.a. av væskens flammepunkt. Med flammepunkt menes den laveste temperatur ved hvilken væsken avgir damp (gass) i slik mengde at dens blanding med luft kan antennes. Brannfarlig væske inndeles i fire klasser med hensyn til flammepunktet

shutterstock_60855814_18818b3c

Ved en normal omgivelsestemperatur på 25°C gjøres risikovurdering for håndtering av brannfarlig gass og av klasse 1- og klasse 2a-væsker, dvs. væsker med et flammepunkt opp t.o.m. 30°C. For øvrige væsker skal risikovurdering gjøres hvis håndteringstemperaturen er innenfor 5°C fra væskens flammepunkt. Opplysning om flammepunkt for noen vanlige brannfarlige væsker finnes i aktuell utgave av SEK Hb 426. I risikovurderingen inngår en vurdering av konsentrasjon i luft av gass eller damp fra den brannfarlige varen. Hvis det er risiko for at konsentrasjonen vil overstige 25% av den brannfarlige varens nedre eksplosjonsgrense, LEL, oppstår et risikoområde. Også rom med konsentrasjoner over den øvre eksplosjonsgrensen, UEL, regnes som risikoområder, hvis rommet står i forbindelse med den omgivende atmosfæren slik at luft kan trenge inn og senke konsentrasjonen. Opplysninger om LEL og UEL for noen vanlige brannfarlige varer finnes i tabell 1. For andre stoffer se aktuell utgave av SEK Hb 426.

Oppkomst av eksplosiv støvatmosfære

Forskriften AFS 2003:3 inneholder generelle råd som gir støtte ved anvendelse av kravene ved håndtering som kan gi eksplosiv atmosfære. Eksplosiv støvatmosfære kan oppstå der brennbart støv eller materiale som kan avgi brennbart støv håndteres eller lagres. For område med støvatmosfære bestemmes hvor tykke støvlag som kan dannes, laveste tenntemperaturen på aktuelle støvlag og støvatmosfære, om støvet er elektrisk ledende samt tennenergi.

shutterstock_60855814_18818b3c

Soneinndeling – Et risikoområde deles vanligvis inn i soner som følger

shutterstock_60855814_18818b3c

Eksplosjonsgruppe for gassatmosfære

Brannfarlig vare inndeles i eksplosjonsgruppe IIA, IIB eller IIC avhengig av dens evne til som eksplosiv gassatmosfære å antennes gjennom gnister med ulik energi henholdsvis dens evne til å slå en flamme gjennom en spalte. I tillegg finnes utstyrsgruppe I, som betegnelse for forholdene i kullgruver med gruvegass (metan) og kullstøv. Inndelingen i eksplosjonsgrupper gjøres for å kunne standardisere beskyttelsesegenskapene hos utstyr som i normal utførelse ville kunne være en tennkilde. De utførelsesformer som alltid gis en av betegnelsene IIA, IIB eller IIC er eksplosjonstett kapsel, Ex d, egensikkerhet, Ex i, gnistende utstyr Ex nC og energibegrenset utstyr Ex nL. Øvrige utførelsesformer, Ex e, Ex m, Ex o, Ex p, Ex q, Ex nA, Ex nR og Ex nP, gis kun eksplosjonsgruppebetegnelsen II. Opplysning om eksplosjonsgruppe finnes i aktuell utgave av SEK Hb 426.

shutterstock_60855814_18818b3c
1-23_8ecc9599

Temperaturklasse for gassatmosfære

Brannfarlige varer inndeles i en av temperaturklassene T1 til T6 avhengig av stoffets tenntemperatur. Med tenntemperatur (termisk tennpunkt) menes den laveste temperatur hos en overflate ved hvilken stoffet tenner spontant (selvantennelse) ved kontakt med overflaten. Sammenhengen mellom tenntemperatur og temperaturklasse fremgår av følgende tabell.

1-23_8ecc9599

Tenntemperatur, ledningsevne m.m. for støv

Støv testes for å identifisere dets egenskaper, om det er brennbart og i så fall bl.a. støvatmosfæres og støvlags tenntemperatur, ledningsevne, tennenergi og støvgruppe (IIIA, IIIB eller IIIC).

Eksplosiv vare

Risikoområde kan også oppstå ved håndtering av eksplosiv vare – risikoområder med eksplosivstoff. ATEX-reglene gjelder IKKE, men kun nasjonale regler. Også i disse risikoområdene kan eksplosjonssikret utstyr brukes, men da med tilleggskrav.

Se SS 421 08 24 for klassifisering og SS 421 08 25 for valg av og installasjon av utstyr.

Valg av utstyr samt installasjon

Opplysningene i klassifiseringsplanen er avgjørende for valg av utstyr. For å gi et sikkert og teknisk-økonomisk optimalt anlegg i risikoområder, kreves god kjennskap til bestemmelsene for installasjonens utførelse og om det eksplosjonssikrede utstyrets egenskaper og installasjonsmetode. Kunnskap kreves ved prosjektering av anlegget samt ved dets installasjon, drift, kontroll og vedlikehold. Kunnskapskrav for ulike personaltyper spesifiseres i anneks A av elinstallasjonstandard SS-EN 60079-14 (SEK Hb 427).

Personalet skal utdannes og kunnskaper og ferdigheter skal være dokumentert samt opprettholdes gjennom repetisjonsutdanninger. Følger man gjeldende standard anses man å oppfylle sikkerhetskravene.

1-23_8ecc9599

Sikkerhetsfilosofi

Sannsynligheten skal være tilstrekkelig lav for at en eksplosiv atmosfære skal forekomme samtidig som utstyret utgjør en tennkilde med så høy energi i form av f.eks. gnist, lysbue eller varme at atmosfæren kan antennes. I sone 0 og 20 må man regne med en hyppig tilstedeværelse av eksplosiv atmosfære. Utstyret skal være av utstyrskategori 1, dvs. slik at ikke engang to, av hverandre uavhengige feil, kan gjøre utstyr til en tennkilde. I sone 1 og 21 må man regne med at en eksplosiv atmosfære kan oppstå ved normal drift i prosessen, men ikke ofte eller lenge. Utstyret kan være av utstyrskategori 2, dvs. det skal ikke være en tennkilde i normal drift eller ved en feil. I sone 2 og 22 trenger man ikke regne med at eksplosjonsatmosfære oppstår under normal drift samt at, hvis den oppstår, skjer dette sannsynligvis sjelden og kortvarig. Utstyret kan være av utstyrskategori 3, dvs. utstyret skal ikke være en tennkilde i sin normale drift. Eksplosjonsbeskyttelsen kan skje på ulike måter f.eks. ved å: • isolere den antatte tennkilden fra den omgivende atmosfæren (Ex m, Ex o, Ex p) • akseptere en antenning inne i utstyret, men sørge for at eksplosjonen ikke forplanter seg til omgivelsene (Ex d, Ex q) • iverksette tiltak som vesentlig reduserer risikoen for en slik feil som ville gjøre utstyret til en tennkilde (Ex e, Ex i, Ex op).

Utførelsesformer for eksplosjonssikret utstyr

En rekke utførelsesformer for eksplosjonssikret utstyr er nå internasjonalt standardisert.

De i Sverige gjeldende standardene er identiske med europastandardene (fra CEN og CENELEC). I 5.5 vises ulike standardiserte utførelsesformer.

Ex- og CE-merket utstyr

At eksplosjonsbeskyttelsens utførelse er i henhold til ATEX skal kunne dokumenteres for utstyr med iboende tennkilde som er beregnet for eksplosiv atmosfære, eller som beskytter utstyr i eksplosiv atmosfære. Utstyret skal være Ex- og CE-merket og utstyrskategorien skal være angitt. For mekanisk utstyr av
kategori 1 samt elektrisk utstyr av kategori 1 og 2 kreves sertifikat fra meldt organ/anerkjent prøvingsanstalt samt CE-deklarasjon. For øvrig utstyr kreves CE-deklarasjon.

Unntak fra krav om Ex- og CE-merking er:
• Utstyr uten iboende tennkilde, f.eks. rør og vanlig elkabel.
• Komponent i henhold til ATEX-direktiv 2014/34/EU

Med meldt organ/anerkjent prøvingsanstalt menes slik som er offisielt akkreditert av myndigheten i det landet der den er lokalisert og meldt av landet til EU-kommisjonen.

Merking

Utstyr for eksplosjonsfarlig område er med ovennevnte unntak merket. Nedenfor angir vi hva merkingen av utstyr i henhold til dagens krav innenfor EØS (EU+EFTA) betyr.

Frem t.o.m. 2003-07-01 fikk også annet utstyr tas i bruk. Europeisk eksplosjonssikret utstyr godkjent i henhold til direktiv 79/196/EØF (fra 1979) mangler ATEX-merking med bl.a. utstyrskategori, men resten av merkingen er lignende.

uk-guidelines-29_e45c5a86

Valg av utstyr – For utstyr testet med støvlag og tD B… i henhold til tidligere standard gjelder spesielle regler. Se standard.

uk-guidelines-29_e45c5a86
1-23_8ecc9599

Arbeidssikkerhet

Myndigheten för Samhällsskydd och Beredskap, MSB, er ansvarlig myndighet for eksplosiv atmosfære fra «brannfarlig vare». Øvrig eksplosiv atmosfære er Arbetsmiljöverket ansvarlig myndighet for. (Elsäkerhetsverket er ansvarlig myndighet for elinstallasjoner og elektriske arbeidsrisikoer.) Forskriften SRVFS 2004:7…»om eksplosjonsfarlig miljø ved håndtering av brannfarlige gasser og væsker» og AFS 2003:3 «Arbeid i eksplosjonsfarlig miljø» setter direktiv 1999/92/EG i kraft i Sverige. Direktivet kalles noen ganger «minimumdirektivet», «arbeidsdirektivet», «brukerdirektivet» eller «ATEX 153» (tidligere 137). Prinsipielle tiltak skal gjøres i følgende prioritetsrekkefølge: • hindre oppkomst av eksplosiv atmosfære, eller der virksomhetens art ikke tillater dette, • unngå at eksplosiv atmosfære antennes, og • begrense de skadelige effektene av en eksplosjon, for å sikre arbeidstakernes helse og sikkerhet. Definisjonen av eksplosiv atmosfære er utvidet sammenlignet med direktivet. Dette er gjort for at forskriftene skal gjelde all virksomhet der eksplosiv atmosfære finnes og ikke bare ved normalt trykk, temperatur og luftatmosfære.

Er arbeidssikkerhetskrav retroaktive?

For utstyr som allerede brukes eller ble tilgjengeliggjort før 1. juli 2003 gjelder ikke kravene om valg i henhold til ATEX-kategorier, se 2.2. Alle arbeidsplasser med områder der betydelig eksplosiv atmosfære kan oppstå, skal siden 1. juli 2006 oppfylle kravene til skilting, eksplosjonsbeskyttelsesdokument og klassifisering.

1-23_8ecc9599

Risikovurdering og eksplosjonsbeskyttelsesdokument

Risikovurdering skal være dokumentert i et eksplosjonsbeskyttelsesdokument og ha vært utført av noen som har egnet utdannelse og kunnskap. Noe ulike krav stilles i AFS 2003:3 og SRVFS 2004:7 med omtrent følgende innhold: I risikovurderingen skal det finnes opplysninger om: • brannfarlig gass, væske, støvs egenskaper • mulige tennkilder • sannsynligheten for at eksplosiv atmosfære oppstår samt dens varighet, • sannsynligheten for at en eksplosiv atmosfære antennes og konsekvensene av eksplosjonen samt • rom, utstyr, installasjoner, materialer eller lignende som har blitt vurdert å ha betydning for eksplosjonsrisikoen.

Disse skal om sikkerheten krever det ha vært utformet slik at et strømbrudd ikke øker risikoen for brann eller eksplosjoner og slik at prosesser og utstyr kan stenges av manuelt utenfor soneklassifisert område. Risikovurderingen skal også omfatte: • rutiner for sikker håndtering i eksplosjonsfarlig miljø • Nødvendig beskyttelsesutstyr og sikkerhetstiltak for respektive risikokilde. • Områder som gjennom åpninger har eller kan få forbindelse med områder der eksplosiv atmosfære kan oppstå. • Rutiner for sikker håndtering av søl og lekkasje samt • Egnet slukningsmiddel og slukningsprosedyre ved brann for å forebygge eksplosjon.

shutterstock_60855814_18818b3c

Generelle krav

Alt utstyr skal være risikovurdert og egnet for den eksplosive atmosfæren det brukes i samt vedlikeholdes slik at eksplosjonsbeskyttelsen opprettholdes. Utstyr og beskyttelsessystemer som skal installeres i eller for Ex-områder, skal velges i henhold til kategoriene i AFS 2016:4 henholdsvis ELSÄK-FS 1995:6 (som iverksetter ATEX-utstyrsdirektiv). Følgende utstyrskategorier skal brukes: i sone 0 eller sone 20, kategori 1 utstyr i sone 1 eller sone 21, kategori 1 eller 2 utstyr og i sone 2 eller sone 22, kategori 1, 2 eller 3 utstyr.

Arbeidsplass skal være utformet slik at, så langt det er mulig, ingen utsettes for risiko ved eksplosjon. (Eksempel på dette er at bærende deler forblir intakte etter en eksplosjon. En eksplosjon bør avlastes kontrollert gjennom for eksempel et svakere vindu og veggparti.) Håndtering med tilhørende instruksjoner og rutiner skal være risikovurdert og egnet for Ex-miljøet. Arbeidsgiver skal sørge for at den som oppholder seg i eksplosjonsfarlig miljø eller utfører arbeid som kan påvirke eksplosjonssikkerheten skal ha egnet utdannelse, kunnskap om eksplosjonsrisikoer og beskyttelsestiltak samt ferdigheter i sikker håndtering. Kunnskapen skal oppdateres kontinuerlig. Ansvaret for elsikkerhet har elinstallasjonens innehaver.

1-23_8ecc9599

Risikovurderingen skal omfatte både normalt arbeid og drift samt forventede avvik og feil. (Minste bemanning og samlet utdanningsnivå for tjenestegørende personell for å håndtere forutsette nødsituasjoner skal ikke glemmes.) I henhold til AFS 2003:3 skal en fornyet risikovurdering og oppdatering av eksplosjonsbeskyttelsesdokumentet gjøres • før en endring av utstyr, rutiner, oppskrifter, råvarer, organisasjon eller øvrig som kan påvirke risikoen gjennomføres samt • etter inntruffet ulykke eller hendelse. I henhold til SRVFS 2004:7 skal en fornyet risikovurdering gjøres før en vesentlig endring eller utvidelse av virksomheten. Hvis eksplosjonsrisikoene endres skal eksplosjonsbeskyttelsesdokumentet revideres. Omorganiseringer, bedriftsfusjoner og nedbemanninger er også viktige å risikovurdere slik at ikke vesentlige sikkerhetsarbeider forsvinner. Også vanlig personalomsetning bør risikovurderes for å kunne avgjøre om tilstrekkelig erfaring finnes tilgjengelig på ulike skiftlag etc. Bytte av materiale eller leverandør kan påvirke eksplosjonsrisikoene. Det kan dreie seg om en endring av produksjonsmetoden eller at andre forurensninger forekommer i produktet fra en ny leverandør. Slike endringer kan skape problemer og bør risikovurderes før varen kjøpes inn selv om avvikene kan aksepteres ut fra kvalitetssynspunkt.

Eksplosjonsfarlige områder eller lokaler skal klassifiseres i soner etter hvor ofte eksplosiv atmosfære oppstår og hvor lenge denne varer. Klassifisering skal være utført i henhold til gjeldende europastandard eller på annen måte som gir minst tilsvarende beskyttelsesnivå. Slik klassifisering skal være dokumentert. Hvis den eksplosive atmosfæren avviker fra normalt trykk, temperatur eller luftsammensetning skal dette spesielt angis. For midlertidige arbeidsplasser og vedlikehold av mobile tekniske innretninger trenger i henhold til AFS 2003:3 soneklassifisering ikke utføres og eksplosjonsbeskyttelsesdokument ikke utarbeides. Skriftlige beskyttelsesinstruksjoner og egnede avsperringer skal gjøres hvis risikovurdering viser det nødvendig. Før arbeid påbegynnes i klassifisert område eller på sikkerhetsutstyr, kan det i enkelte tilfeller kreves arbeidstillatelse.

Dette skal utstedes av en person med særskilt ansvar for denne oppgaven. En arbeidstillatelse skal inneholde de vilkår og instruksjoner som kreves for en sikker håndtering. (I henhold til AFS 2003:3 kreves i regelen alltid arbeidstillatelse for alt service- og vedlikeholdsarbeid i eksplosjonsfarlige omgivelser, men det kreves normalt ikke arbeidstillatelse for rutinemessig driftsarbeid og overvåking. Ulykker og nestenulykker skal utredes, dokumenteres og risikovurderes. Arbeidet må ikke gjenopptas etter en eksplosjonsulykke eller alvorlig hendelse før en ny risikovurdering har vist at arbeidet kan utføres sikkert. Rutiner for sikker avstengning og verifisering av driftsklarhet skal finnes og anvendes ved vedlikeholdsarbeid eller midlertidig stans på utstyr og anordninger i eller for eksplosiv atmosfære.) På arbeidsplasser eller driftssteder med samordningsansvar skal omfanget av og ansvarlig person for denne samordningen fremgå av eksplosjonsverndokumentet.

Varselskilt

Områder der eksplosiv atmosfære kan oppstå, skal være merket med varselskilt. Skiltet skal bestå av en trekant med svart ramme og med svarte bokstaver «EX» på gul bunn. Der AFS 2003:3 gjelder, skal det ha tilleggsteksten «For arbeidsrutiner og materiell, se eksplosjonsverndokument».

1-23_8ecc9599
1-23_8ecc9599

Risikoområder med eksplosivt stoff

Forskrifter ELSÄK-FS 2008:1 (til 2017-06-30)
Standarder Elinstallasjoner SS 421 08 25
Elforskrifter kan lastes ned gratis fra internett:
www.elsak.se, www.av.se, www.msb.se
Elforskrifter kan kjøpes fra:
Elsäkerhetsverkets Publikationsshop
Box 4 Tlf: 0451-454 27
681 21 Kristinehamn E-post: order@elsakerhetsverket.se
Standarder kan kjøpes fra:
SIS Förlag Tlf: 08-555 523 10
118 80 STOCKHOLM
Internett: www.sis.se E-post: sis.sales@sis.se

Siste nytt

Følg våre arrangementer – her deler vi nyheter, aktuelle prosjekter og saker vi mener er verdt å dele.

Se alle

Dette nettstedet er registrert på wpml.org som et utviklingsside. Bytt til en produksjonsnøkkel for å remove this banner.