Sikkerhet og funksjonalitet er selvsagt det viktigste aspektet, men i dag er belysningen også en del av attraksjoner og hele anleggets belysningssystem.
Sikkerhet i svømmebassenger
Undervannsbelysning som effektivt belyser bunnen på svømmebassenger, øker muligheten til visuelt å identifisere personer på bunnen, dels for personalet, men også for øvrige badegjester som lett kan oppdage noe mistenkelig og varsle personalet. Mange eksisterende bad, spesielt eldre, har i dag mangelfull undervannsbelysning der man forsøker å supplere med belysning over bassenget. Problematikken med dette er at det dels senker «kosfaktoren», men fremfor alt at det er vanskelig å presse lyset ned til bunnen av bassenget. Det meste av lyset har en tendens til å reflekteres på vannoverflaten. For å oppnå best mulig resultat bør armaturene monteres under vannoverflaten og være horisontalt asymmetriske slik at de presser lyset direkte ned på bunnen. I større bassenger med dypdel er denne teknikken enda viktigere for å kunne belyse hele bassenget og la lyset reflekteres oppover fra bunnen.
Eldre bassenger med kulvert har ofte en enklere løsning med undervannsvinduer støpt inn i nisjer der man har hengt en byggelyskaster eller tilsvarende i bakkant. Resultatet blir ikke så tilfredsstillende fordi en stor del av lyset stråler rett ut og når aldri ned til bunnen. Vi pleier å sammenligne dette med å forsøke å belyse bakgården hjemme ved å sette en lyskaster på et bord to meter inn i andre etasje; det blir ikke så bra som man ønsker. Drukningsalarm er selvfølgelig et godt supplement til det menneskelige øyet, både i eksisterende bad og nybygg, men når du først er der for en redningsaksjon, er det utrolig viktig å kunne se hva som skjer under overflaten. Med tiltenkte og tilpassede undervannsarmaturer kan hele bassenget belyses effektivt, og identifisering av personer på bunnen forenkles.
Trivsel og opplevelse
En god undervannsbelysning gir ikke bare sikkerhet, men øker også trivselen og opplevelsen for besøkende. Øvrig generell belysning kan med fordel dempes for å gi rom for undervannsbelysningen. Ettersom de fleste bad har store vinduer, gir dette selvsagt mest effekt på kveldstid da vi ikke har dagslys/sollys å konkurrere med. På eventyr- og opplevelsesbad arbeider vi i dag primært med LED-lyskilder der muligheten til å bruke fargeskiftende RGB/RGB-W-armaturer gjør at man enkelt kan skape de mest effektfulle miljøene, både over og under vannet. Pent prosjektert fargeskiftende RGB/RGB-W-belysning både over og under vannet, og fremfor alt i samspill med hverandre, er uten tvil en attraksjon i seg selv og bidrar til økt trivsel og opplevelse for besøkende. Kokpunkten i Västerås er et utmerket eksempel der man har utnyttet muligheten til å la all belysning samspille for en attraktiv opplevelse. Bildet er fra Storsjöbadet i Östersund etter utskifting til retrofit RGB-W-armaturer.
Energieffektivitet og vedlikehold
Spoler vi tilbake noen år, var lavvoltshalogen og metallhalogen de to lyskildene man jobbet mest med. Lavvoltshalogen i eventyrdeler/rehab etc. og i bassenger som manglet kulvert. I større bassenger med kulvert og eventuell dypdel ble det i beste fall montert metallhalogenarmaturer med gjennomgående montasje. I store mosjonsbassenger med dypdel og kulvert er det fremfor alt sikkerhet og funksjonelt lys som er viktig. Der er fortsatt en gjennomgående montasje med tiltenkte metallhalogenarmaturer eller LED og hvitt lys den beste løsningen for mest lys per forbrukt watt. Alternativet finnes selvsagt å kombinere funksjonelt lys med effektfull fargeskiftende RGB-W-belysning. I mindre bassenger og eventyrbad er det nesten utelukkende LED-armaturer med montasje fra vannsiden som brukes i dag. Høyeffektive LED-armaturer med lang levetid og minimalt vedlikehold er det som brukes i de fleste tilfeller. Retrofitarmaturer for å erstatte gamle eksisterende halogenarmaturer, uansett fabrikat, er tilgjengelige; de både senker energiforbruket og gir et bedre lys.
Hva skal jeg velge og hvordan skal jeg plassere?
For å komme frem til hvilken type belysning dere skal velge, er det alltid mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i hvilket formål bassenget skal brukes til. Mosjons- og konkurransebassenger krever oftest, som tidligere nevnt, en kraftig og funksjonell belysning, spesielt i bassenger med dypdel. I eventyrdeler og rehab-bassenger stilles det oftest krav til en funksjonell belysning i kombinasjon med trivsel og opplevelse. Derfor er det oftest LED-armaturer som brukes i disse bassengene, og med fordel kan man i dag velge RGB-W-armaturer der det er mulig å velge både fargeskift og hvitt lys i samme armatur. Fargeskiftende armaturer bør med fordel brukes i «overflod», da det oftest er penest når det blir tydelig farget vann og ikke bare i deler av bassenget. Refleksjoner mot bunn og vegger er en viktig ting å tenke på ved plassering av armaturer. Generelt kan man si at det er lettere å få et godt belysningsresultat med lyst bassengmateriale, ettersom man lettere kan fordele lyset ved hjelp av refleksjoner.
Mørkere bassengmateriale er selvfølgelig også pent i seg selv, men «spiser» samtidig opp lyset og gjør at selve lyskilden fremtrer tydeligere, noe som gjør at det kreves ca. 40 % mer lysfluks for å oppnå et tilsvarende resultat. Ofte er det en fordel å bruke flere lyspunkter for å få en jevnere belysning, da refleksjoner ikke oppstår på samme måte som i et lyst basseng. Bunnmontasje av armaturer i bassenger og svømmebassenger gir et effektfullt resultat i bassengområdets tak, spesielt ved høyere takhøyder og lyse tak. Vannoverflatens bevegelse og brytning av lyset skaper svært pene og effektfulle refleksjoner mot tak og vegger over overflaten. Ved veggmontasje plasseres generelt armaturene ca. 600-1000 mm under vannoverflaten, og om mulig er det alltid fordelaktig å plassere armaturene slik at de er rettet bort fra betrakterens øyne. I større bassenger er det derimot ofte nødvendig å plassere armaturene fra flere sider, og da helst langs sidene.
Hvilken type, hvor mange, hva kreves?
Egentlig finnes det ingen reell standard for undervannsbelysning og dens styrke, men det er ofte belysningen rett over vannoverflaten det stilles krav til. Derimot finnes det ofte generelle lokale anbefalinger og krav for ulike typer formål og bassenger.
Tolkningene av hva som anses som god undervannsbelysning er dessverre flere og naturligvis ulike avhengig av hvilken part som tolker. Når vi utfører våre prosjekteringer og belysningsforslag, tar vi utgangspunkt i vår mangeårige erfaring samt fra våre referanseanlegg, kombinert med en belysningsberegning basert på lumen/m².
