«Produktdirektivet» kom i 1994, og «Arbeidsdirektivet» kom i 1999. Noen, trolig en franskmann, oppsummerte disse lovene med uttrykket ATEX (ATmosphere EXplosible)
Når det er risiko for eksplosiv blanding med gass eller støv, er anleggseieren eller den som bruker lokalet pliktig til å sørge for at det utarbeides en klassifiseringsplan for dette området. Denne «klassifiseringen» avgjør deretter hvilke krav som stilles til utstyret som skal plasseres innenfor området. Avhengig av hvor ofte det er risiko for eksplosjon i området, deles det inn i soner. Varmeavgivelsen fra installert utstyr er en kilde til å antenne det eksplosive stoffet. Derfor må temperaturen når stoffet antennes og utstyrets varmeste punkt ikke ligge for nær hverandre. Derfor må temperaturklasser angis.
Eksplosjonens hastighet og trykk varierer også, noe som medfører at stoffets eksplosjonsgruppe må angis. Når installatøren deretter velger utstyr/produkt, ser han på Ex-sertifikatet og merkeskiltet på produktet og velger den utførelsesformen som stemmer overens med klassifiseringen. Hvordan merkingen på skiltet skal se ut, bestemmes av sertifiseringen og fremgår av det som står i Ex-sertifikatet. Til hjelp for installasjon og vedlikehold finnes standarder og håndbøker som veiledning.
Klassifiseringsplan
For å tydelig vise hvor risikoområdene er og for å dokumentere dette, skal det kunne leses av på plantegninger og bygningstegninger hvordan disse såkalte sonene brer seg ut. Sonene, 6 i antall, markeres med linjer, ruter og sirkler på tegningene slik at riktig utstyr skal kunne velges til et spesifisert monteringssted. Merk at det ikke bare er i horisontalplanet det er viktig å se sonenes grenser, men også vertikalt. Med for eksempel tunge gasser trenger kanskje ikke belysningen å velges Ex-klassifisert, mens lette gasser gjør at nettopp belysningen er det viktigste å velge riktig.
SONER
Eksplosive gasser: Sone 0 Risikoområde der en eksplosiv gassatmosfære forekommer kontinuerlig, langvarig eller ofte. Sone 1 Risikoområde der en eksplosiv gassatmosfære forventes å forekomme regelmessig eller midlertidig ved normal drift. Sone 2 Risikoområde der en eksplosiv gassatmosfære ikke forventes å forekomme ved normal drift, men dersom den likevel forekommer, har den kun kort varighet. Eksplosivt støv: Sone 20 Risikoområde der en eksplosiv støvatmosfære forekommer kontinuerlig, langvarig eller ofte. Sone 21 Risikoområde der en eksplosiv støvatmosfære forventes å forekomme regelmessig eller midlertidig ved normal drift. Sone 22 Risikoområde der en eksplosiv støvatmosfære ikke forventes å forekomme ved normal drift, men dersom den likevel forekommer, har den kun kort varighet.
Temperaturklasse
Brannfarlige stoffer som gass, damp eller støv inndeles (klassifiseres) i ulike temperaturklasser etter sin tenntemperatur. Det vil si den laveste temperatur ved hvilket stoffet selvantennes ved kontakt med en overflate. T1 er den laveste klassen og T6 er den høyeste klassen. Eksplosive gasser: T1 450°C< antennelsestemperatur for gassen T2 300°C< antennelsestemperatur for gassen <450°C T3 200°C< antennelsestemperatur for gassen <300°C T4 135°C< antennelsestemperatur for gassen <200°C T5 100°C< antennelsestemperatur for gassen <135°C T6 85°C< antennelsestemperatur for gassen <100°C Eksplosivt støv: Skrives i klartekst med antall grader (f.eks. 65°C)
Standarder og håndbøker
EN IEC 60079-0 Generelle krav EN IEC 60079-1 Exd Utførelse med eksplosjonstett kapsling EN IEC 60079-2 Exp Utførelse med overtrykk EN IEC 60079-5 Exq Utførelse med sand EN IEC 60079-6 Exo Utførelse med olje EN IEC 60079-7 Exe Utførelse med økt sikkerhet EN IEC 60079-11 Exi Utførelse med egensikkerhet
EN IEC 60079-15 Exn Utførelse for sone 2 EN IEC 60079-18 Exm Utførelse med innstøping EN IEC 60079-10 Håndbok 426 Klassifisering av eksplosjonsfarlige områder EN IEC 60079-14 Håndbok 427 Utførelse av elektriske installasjoner EN IEC 60079-17 Håndbok 427 Vedlikehold av elektriske installasjoner EN IEC 60076-32 Håndbok 433 Statisk elektrisitet i eksplosjonsfarlige områder
Eksplosjonsgruppe
Brannfarlig vare inndeles i eksplosjonsgruppe IIA, IIB eller IIC etter hvilken energi de kan antennes gjennom gnister med energi, henholdsvis dens evne til å slå en flamme gjennom en spalte. Inndelingen gjøres for å kunne standardisere beskyttelsesegenskapene til materiell som normalt ville kunne være en tennkilde. Gruppe I gjelder kun blanding metangass-luft i gruver. Gruppe II deles inn i ulike undergrupper avhengig av type gassblanding der IIC er den høyeste risikogruppen.
Eksplosive gasser:
IIA F.eks. propan, butan, parafin, flybensin og metan
IIB F.eks. karbonmonoksid, etanol, eten og akrylsyre
IIC F.eks. hydrogen, acetylen og karbondisulfid
Støvet klassifiseres på en annen måte.
Eksplosivt støv:
IIIA Brennbare støvpartikler større enn 0,5 mm
IIIB Ikke-ledende støvpartikler mindre enn 0,5 mm
IIIC Ledende støvpartikler
Utførelsesform
Det finnes flere måter å konstruere et produkt på for å redusere risikoen for eksplosjon når det skal brukes i en prosess. Exd Utførelse med eksplosjonstett kapsling. Kapslingen produseres så robust at den kan motstå en eksplosjon på innsiden uten å spre de varme gassene utenfor kapslingen. Exp Utførelse med overtrykk. Overtrykk med ren luft skal alltid være til stede i kapslingen og hindre at gasser eller støv kan trenge inn utenfra. Exq Utførelse med sand. Tennkilden, for eksempel en kontakt, omgis av små sandkorn som kjøler de varme gassene på vei ut. Exo Utførelse med olje. Produktet, for eksempel en transformator, omgis helt av olje som isolerer det fra omgivende luft.
Exe Utførelse med økt sikkerhet. For eksempel en koblingsboks som normalt ikke skal kunne gi gnister, er produsert på en ekstra sikker måte med hensyn til styrke og isolasjonsavstander. Exi Utførelse med egensikkerhet. I begynnelsen av en krets sitter en energibegrenset barriere. Energien er så sterkt begrenset at ikke engang en kortslutning er nok til å skape en eksplosjon i det farlige området. Exn Utførelse for sone 2. Exn er en felles betegnelse for ulike utførelsesformer for sone 2. (ExnA, ExnC, ExnR, ExnL og ExnP). Exm Utførelse med innstøping. En elektrisk spole kan for eksempel være helt innstøpt og ikke komme i kontakt med omgivende luft.
Merking
På produktet skal det finnes en merking som samsvarer med Ex-sertifikatet.
Den skal inneholde:
– Produsentens navn og adresse
– Typebetegnelse for produktet
– EX-sertifikatnummer
– Produksjonsår
– Utførelsesform
– CE-merking med nummer på prøvende institutt for det produserende selskapets kvalitet.
